Vanligvis føder Oum Mariam, en jordmor i Sør-Irak, tre kvinner hver dag hjemme hos henne. Men med det nye koronaviruset har det tallet mer enn doblet seg, med pasienter som sier at de fryktet å bli smittet på sykehus.

I sin by Kout, som andre steder i landet, sykehus begynner å bli overveldet og allerede mer enn 3000 omsorgspersoner har – offisielt – blitt smittet.

«Det er fordi de er redd for at mange kvinner foretrekker å føde i mitt hjem,» sa 50-åringen til AFP foran sin medisinske seng.

I et land som var stolt av seg selv frem til 1980-tallet om å ha et av de beste helsesystemene i Midtøsten, gratis for alle, har offentlige sykehus blitt frastøtende.

Salt regningen

Falleferdig utstyr, dårlig utdannet personale, forfalne bygninger og et helsebudsjett som ikke engang når 2% i et av de mest oljerike landene: offentlige sykehus har i årevis konkurrert med private klinikker.

Enda mer i dag, mens Covid-19 sykdom allerede har smittet nesten 130.000 irakere og drept nesten 5000 av dem.

Mayce, 29, skal føde sitt første barn om noen uker. Normalt kunne hun ha gått til det offentlige sykehuset og, for en token pris, blitt tatt vare på.

«Men fordi jeg var redd for koronavirus, rådet gynekologen min meg til å ha en privat klinikk,» sier hun.

Regningen vil være salt: nesten 1300 euro, «men alle vennene mine har gjort det samme fordi obstetriske tjenester også brukes til å ta imot pasienter smittet med koronavirus».

I Wassit-provinsen, hvor Kout ligger, har bare ett av de ni offentlige sykehusene blitt omgjort til et behandlingssenter for Covid-19 sykdom.

Men antallet pasienter som mottas i de andre åtte «er halvert», sier Dr Mehdi al-Choueyli, president for den lokale grenen av legeforeningen.

– I første kvartal 2020 gjennomførte vi 400 operasjoner. De neste tre månedene, bare 187,» rapporterer Qader Fadhel, en kirurg ved al-Karama Public Hospital.

Overarbeidede klinikker

Et tall direkte rapportert til private klinikker.

«Hver dag kommer 200 pasienter, hovedsakelig for kirurgi,» sa en lege på en klinikk i Kout på betingelse av anonymitet.

I Kirkuk, nord for Bagdad, er Dr Kilan Ahmed også overveldet i sin Azadi klinikk.

«Personer med hjertesykdom, diabetes eller dialyse har lav immunitet og foretrekker å unngå offentlige sykehus,» sier han.

Abu Karar, en 32 år gammel embetsmann i Bagdad, foretrekker også å gå fra privat praksis til klinikker for å ta vare på sin fem år gamle sønn Hossam, som ser ut til å være anemisk.

«Mellom avtaler og narkotika å betale, jeg er utslitt, men jeg vil heller ta det enn å ta risikoen for at min sønn ville bli forurenset på det offentlige sykehuset,» sier han.

Men få familier har råd til slike utgifter i Irak, der fattigdomsraten allerede var 20% før pandemien.